er det korteste bibelverset i bibelen :D :D
Vær alltid glade, 17 be stadig, 18 takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. (tessalonikerne 5, 16-18)
Måtte bare si at jeg er superglad for tiden!
Alt er bare KONGE!
Rocka Elvis!
Avikandes kult!
Vi skal starte ny generasjon på skolen, så be litt for det folkens!
Pluss jeg hadde blitt enda gladere (om mulig :P) hvis dere ba for hendene mine, at de må bli friske, så jeg kan fortsette med det jeg liker best, nemlig å skrive!
onsdag, mars 16, 2005
lørdag, mars 05, 2005
særemne skrevet av en tørst katt
cccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccc
ccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccc
ccccccccccccccccccccccccccds¨Un
Dette skrev Molly da hun vandret over tastaturet for å få kos og oppmerksomhet slik at jeg skulle gi henne vann.
Dette skrev Eli inn på bloggen da hun kjedet seg sinnsykt og hadde det utrolig travelt med skolen, fordi særemne faktisk, selv om det er kjekt, er litt kjedelig å skrive, og bloggen frister så my mer.
...av og til skriver jeg skolearbeid og andakter rett inn på bloggen...jeg elsker å skrive blogg, da er det ingen som skal gi meg karakter eller vurdere det, da slipper jeg løs alle stengsler, da er jeg fri til å skrive fra meg selv. Jeg er sikker på særemne hadde vært mye kjekkere i den rette settingen, nemlig bloggsettingen...kanskje jeg skal prøve...av og til synes jeg synd på mine kjære lesere.. mohahaha :P
ccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccc
ccccccccccccccccccccccccccds¨Un
Dette skrev Molly da hun vandret over tastaturet for å få kos og oppmerksomhet slik at jeg skulle gi henne vann.
Dette skrev Eli inn på bloggen da hun kjedet seg sinnsykt og hadde det utrolig travelt med skolen, fordi særemne faktisk, selv om det er kjekt, er litt kjedelig å skrive, og bloggen frister så my mer.
...av og til skriver jeg skolearbeid og andakter rett inn på bloggen...jeg elsker å skrive blogg, da er det ingen som skal gi meg karakter eller vurdere det, da slipper jeg løs alle stengsler, da er jeg fri til å skrive fra meg selv. Jeg er sikker på særemne hadde vært mye kjekkere i den rette settingen, nemlig bloggsettingen...kanskje jeg skal prøve...av og til synes jeg synd på mine kjære lesere.. mohahaha :P
En bønn
Tilgi meg for at jeg er så egoistisk. Tilgi meg for at jeg alltid prøver å være bedre enn alle andre. Tilgi meg for at jeg alltid sier i mot andres meninger fordi jeg vil vise at jeg kan mer enn de, at jeg har bedre meninger enn de, ja at jeg alltid vil prøve å vise at jeg er bedre. Tilgi meg Far.
Når jeg tenker på hvordan jeg oppfører meg kan folk umulig like meg. Men jeg vet jeg har mer innabords enn det som kommer frem i lyset. La det komme frem. La det lyse av meg. Gud, se bak mine ord, det finns et liv som vil ære deg.
Hvis jeg har det slik, må jeg regne med at mange andre også har det slik. At vi virkelig sliter med å vise det gode i oss. Jeg gjør det. Det er så vanskelig å elske mennesker, å se det gode i stedet for feilene. Det er så vanskelig å vise det gode, og ikke gjøre alle feilene. Hvis det er vanskelig for meg, er det nok det for andre også. Derfor bør jeg vite at selv om jeg ser feil hos andre, finnes det gode inni dem. I alle finnes det gode. Tilgi meg for at jeg har vanskelig for å se det.
Vi er alle like mye verd. Vi er alle like gode. Tilgi meg for at jeg tar meg selv i å rangere fra lavt til bra til best. Alle har godhet i hjertene sine! ALLE! La meg aldri igjen rangere!
Jeg er glad i dere alle! Dere er supre. Tilgi meg for at jeg kanskje ikke er den beste til å vise det. Tilgi meg for at jeg alltid prøver å være bedre enn dere.
Jeg er glad. Jeg smiler. Jeg kjenner glede. Jeg har fått fred. Takk Gud, for gleden du gir meg. Takk dere, for gleden dere gir meg.
Takk for at du tilgir Gud. Det finnes bare en vi kan rangere over alle oss andre det er Gud, han er større en vi kan fatte, samtidig er han inni hver enkel av oss. Kanskje skal vi rangere alle på en stor vakker førsteplass fylt av glede og fellesskap. Over alt og alle, selv om det ikke finnes noe alt og alle for alt og alle står på denne førsteplassen med de glinsende gullmedaljene hengende rundt halsen. La meg ta frem gullmedaljen fra lommen, henge den rundt halsen og vise den til all verdens mennesker. Det er drømmen. Det er himmelen. Der vi alle står på førsteplass. Slik rangerer Gud oss. Hjelp meg å være mer lik som deg. Takk for at du bor inni meg.
I Jesu navn, amen.
Når jeg tenker på hvordan jeg oppfører meg kan folk umulig like meg. Men jeg vet jeg har mer innabords enn det som kommer frem i lyset. La det komme frem. La det lyse av meg. Gud, se bak mine ord, det finns et liv som vil ære deg.
Hvis jeg har det slik, må jeg regne med at mange andre også har det slik. At vi virkelig sliter med å vise det gode i oss. Jeg gjør det. Det er så vanskelig å elske mennesker, å se det gode i stedet for feilene. Det er så vanskelig å vise det gode, og ikke gjøre alle feilene. Hvis det er vanskelig for meg, er det nok det for andre også. Derfor bør jeg vite at selv om jeg ser feil hos andre, finnes det gode inni dem. I alle finnes det gode. Tilgi meg for at jeg har vanskelig for å se det.
Vi er alle like mye verd. Vi er alle like gode. Tilgi meg for at jeg tar meg selv i å rangere fra lavt til bra til best. Alle har godhet i hjertene sine! ALLE! La meg aldri igjen rangere!
Jeg er glad i dere alle! Dere er supre. Tilgi meg for at jeg kanskje ikke er den beste til å vise det. Tilgi meg for at jeg alltid prøver å være bedre enn dere.
Jeg er glad. Jeg smiler. Jeg kjenner glede. Jeg har fått fred. Takk Gud, for gleden du gir meg. Takk dere, for gleden dere gir meg.
Takk for at du tilgir Gud. Det finnes bare en vi kan rangere over alle oss andre det er Gud, han er større en vi kan fatte, samtidig er han inni hver enkel av oss. Kanskje skal vi rangere alle på en stor vakker førsteplass fylt av glede og fellesskap. Over alt og alle, selv om det ikke finnes noe alt og alle for alt og alle står på denne førsteplassen med de glinsende gullmedaljene hengende rundt halsen. La meg ta frem gullmedaljen fra lommen, henge den rundt halsen og vise den til all verdens mennesker. Det er drømmen. Det er himmelen. Der vi alle står på førsteplass. Slik rangerer Gud oss. Hjelp meg å være mer lik som deg. Takk for at du bor inni meg.
I Jesu navn, amen.
En kurves stigning?
Kan en kurve bare stige og stige? Kan utviklingen av samfunnet bare bli bedre og bedre og bedre? Kan vår utvikling bare gå høyere og høyere? Kan vi stadig få lengre skihopp og kortere skøytetider? Kan mobiltelfoner bare bli bedre og bedre? Kan teknologien stige og stige helt til værs? Eller må alt en gang nå et klimaks, som det alltid gjør i en film eller bok, for så å synke ned igjen? Hvis det er mulig å gå oppover og oppover, må vi jo gå helt opp til himmelen? Jeg tror at skal en kurve fortsette og stige i all evighet, vel da må den stige i Gud og komme opp til Ham.
fredag, mars 04, 2005
Bevis for kristendom....:S :D
Til min anonyme kommentator på forrige blogg, her er flere svar. Det er nettopp svar det handler om, kanskje rettere sagt, SVARET! Du sier meningen med livet er å undre seg! Ja, jeg er enig, supert, du er langt på vei. Hvordan du ikke klarer å undre fram en Gud er likevel for meg nokså mystisk og underlig, rett og slett uforklarlig. Men når du først har begynt å undre deg, når du først har stilt spørsmåla, så kan det vel ikke stoppe her? Hvis du noen gang har stilt de underligste spørsmåla, nemlig hvem er jeg og hvor kommer jeg fra, hvordan klarer du da å bare stille dem, men ikke prøve å finne svar på dem? Filosofer stopper ikke med å stille spørsmål, de begynner med det, og så prøver de etterhvert å finne svar, selv om de er fullstendig klar over at de antakeligvis aldri vil forstå det hele helt ut.
Jeg skal gi deg et svar, og det er Gud. For meg er det et fullkomment svar, fordi jeg vet at Han er fullkommen, men likevel forstår jeg ikke fullt ut hvem Han er. Det jeg vet er hva han har gjort for meg. Han sendte sin sønn for å død for mine synder slik at jeg, tross alle mine feil og mangler kunne være sammen med Han. Han har gitt meg en mening med livet. Han har forandret tankene mine fra at mitt topp 1 ønske var at jeg selv skulle få en mysterieinnvielse, til at jeg nå vil åpne andres øyner for Jesus Kristus og Hans utrolige kjærlighet. Jeg har gått fra å tenke på meg selv til å tenke på andre.
Jeg tror ikke jeg kan forklare Ham, jeg kan ikke bevise Ham, kristendommen handler først og fremst om å tro (noe jeg selv slet lenge med å klare) Skal likevel forklare litt:
Logisk forklaring: Har du noen gang sett noe bli til av seg selv? Nope, da kan vel heller ikke vi ha blitt det?
God forklaring: Vi vet ikke, nei, så vi velger å tro på det gode, på nestekjærligheten mellom mennesker.
Bevis, som i retten: Jesus stod opp fra de døde, det viser at Han ikke er et vanlig menneske, men at det Han sa var rett. Grunn til å tro det? Mange mennesker så han levende etter hans død, blant annet disiplene. 11 av disse døde martyrdød i det de spredde Jesus ord rundt seg. De ville ikke ofret livet sitt for et oppspinn om at en mann stod opp fra de døde, de var sikre i sin sak.
Mitt råd til deg. Hvis du ikke klarer å tro på bibelen, glem den. Det er lettere å tro på den når du først har tatt i mot Jesus, og Den Hellige Ånd har tatt bolig inni deg, da forstår du den. Som at det er mye kjekkere å lese noe du vet er fra noen du kjenner, et innlegg i avisa av din far, er mer interessant en en ukjent person du kanskje ikke en gang tror på. Tro på det viktigste først, nemlig Jesus, be Ham vise deg veien, og jeg lover du ikke vil angre. Be og du skal få.
Jeg skal gi deg et svar, og det er Gud. For meg er det et fullkomment svar, fordi jeg vet at Han er fullkommen, men likevel forstår jeg ikke fullt ut hvem Han er. Det jeg vet er hva han har gjort for meg. Han sendte sin sønn for å død for mine synder slik at jeg, tross alle mine feil og mangler kunne være sammen med Han. Han har gitt meg en mening med livet. Han har forandret tankene mine fra at mitt topp 1 ønske var at jeg selv skulle få en mysterieinnvielse, til at jeg nå vil åpne andres øyner for Jesus Kristus og Hans utrolige kjærlighet. Jeg har gått fra å tenke på meg selv til å tenke på andre.
Jeg tror ikke jeg kan forklare Ham, jeg kan ikke bevise Ham, kristendommen handler først og fremst om å tro (noe jeg selv slet lenge med å klare) Skal likevel forklare litt:
Logisk forklaring: Har du noen gang sett noe bli til av seg selv? Nope, da kan vel heller ikke vi ha blitt det?
God forklaring: Vi vet ikke, nei, så vi velger å tro på det gode, på nestekjærligheten mellom mennesker.
Bevis, som i retten: Jesus stod opp fra de døde, det viser at Han ikke er et vanlig menneske, men at det Han sa var rett. Grunn til å tro det? Mange mennesker så han levende etter hans død, blant annet disiplene. 11 av disse døde martyrdød i det de spredde Jesus ord rundt seg. De ville ikke ofret livet sitt for et oppspinn om at en mann stod opp fra de døde, de var sikre i sin sak.
Mitt råd til deg. Hvis du ikke klarer å tro på bibelen, glem den. Det er lettere å tro på den når du først har tatt i mot Jesus, og Den Hellige Ånd har tatt bolig inni deg, da forstår du den. Som at det er mye kjekkere å lese noe du vet er fra noen du kjenner, et innlegg i avisa av din far, er mer interessant en en ukjent person du kanskje ikke en gang tror på. Tro på det viktigste først, nemlig Jesus, be Ham vise deg veien, og jeg lover du ikke vil angre. Be og du skal få.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
